Intro til prosjektdatabasen #2: fleksibel eller beleilig databaseløsning

Publisert 2019-09-05. Skrevet av Teodor Heggelund.

Dette er artikkel #2 i artikkelserien “Intro til prosjektdatabasen”. I artikkel #1 tok jeg for meg hvorfor databaser bør brukes i ingeniørprosjekter, og hvorfor bruken ikke har vært større før nå.

Når du skal ta i bruk en database, må du bestemme deg for hvor mye automatikk du ønsker i prosessen. Trenger du full kontroll? Eller trenger du en lett tjeneste? Hva er det egentlig du har behov for? Valget ditt handler om hvor dypt ned i teknologien du går.

Helt øverst kan du kjøpe en ferdig tjeneste. Firebase er et eksempel på en databasetjeneste. Denne lar deg komme i gang fort, og integrerer med andre tjenester som håndterer autentisering og grensesnitt mot webapplikasjoner. Du har mindre fleksibilitet, mindre fart, og det er vanskeligere å lage sin egen plattform.

Lenger ned kan du velge å drifte din egen Linux-server, installere en database på den, gjøre sikkerhetsoppdateringer, konfigurere nettverk. Helt nede har du ingen begrensninger på ytelse eller fleksibilitet, men du tar på deg selv mye ansvar. Konfigurasjon kan være en tidkrevende øvelse, og feil kan gi nedetid for brukere, sikkerhetsproblemer, og potensielt tap av data.

Så svaret på “hvordan bør jeg bruke databasen” er subjektivt – det er en avveining. Går du etter maksimal fleksibilitet, får du fort ikke tid til noe annet. Er beleilighet din øverste prioritering, kan du ende opp med for mange verktøy du egentlig ikke trenger, som heller ikke snakker sammen.

Gjennom Prosjektdatabase.no, vedder jeg på følgende:

  1. Prosjektet bør ha direktetilgang til databasen. Prosjektmedarbeidere bør kunne kjøre SQL direkte, og koble til administrasjonsverktøy som DBeaver. Prosjektmedarbeidere bør ha tilgang direkte til databaseskjemaet.
  2. Prosjektet har ikke behov for en dedikert fulltidsressurs ansvarlig for opprettelse av database, tilgangskontroll, backup og dataeksport.
  3. Grunnstrukturen for databasen bruk i prosjektet bør gis rom til å utvikles mellom prosjekter

Jeg tror på et symbiotisk forhold mellom prosjektene og en tredjeparts leverandør av database. Jeg tror på gjentatt kalibrering av en palattformløsning, der det eksplisitt vektes standardisering mot spesialtilpasning. Og jeg tror aktiv bruk av databaser vil muliggjøre reell digitalisering av ingeniørprosjekter.

Denne artikkelen er nr 2 i artikkelserien “Intro til prosjektdatabasen”. Artikkel #1 er allerede publisert. Neste artikkel kommer snart.

Teodor


Har du en kommentar? Bare , og bruk pilen øverst til høyre til å lage en generell kommentar. For å kommentere på en spesifikk frase, marker teksten, og trykk "Annotate". Mer informasjon om kommentarsystemet er tilgjengelig på engelsk i artikkelen Commentary with Hypothesis.